Forbruk og avfall

Forbruk og avfall

Den totale befolkningen av verden generere pr dd 2,01 billioner tonn med kommunalt avfall. Hvor mye avfall hver enkelt innbygger i verdens befolkning generere varierer fra 0,11 kilo til 4,54 kilo hver dag, men gir et gjennomsnitt på 0,75 kilo avfall per person, per dag. Det er allikevel ikke til å komme unna at selv om «høy-inntektsland» kun utgjør 16% av verdens befolkning så står de likevel for hele 34% av verdens totale produksjon av avfall pr år, det vil si totalt 683 millioner tonn hvert år.

Norge rangerer som nr. 5 på konsumindeksen, med et gjennomsnittlig konsumer forbruk 3,3 ganger høyere en verdens gjennomsnittet. Det utgjør 0,2% av det totale globale konsumet, til tross for at Norges befolking kun utgjør under 1 promille av verdens befolkning (SSB, 2020).

Fortsetter vi den trenden vi ser nå, vil konsumet pr innbygger øke, og en forventer dermed at avfall per innbygger også vil øke. For «høy-inntektsland» anslår man at konsumet vil øke så mye at produksjon av avfall vil øke med 19% innen 2050, og hele 40% mer for «lav- og middel- inntektsland». Det vil si at en forventer et årlig avfalls på 3,4 billioner tonn innen år 2050. I tillegg vokser verdens befolkningen for hvert år som går, og vi mennesker levere lengre for hver generasjon som går.

Slik som situasjonen er nå har vi fremdeles problemer med hvordan vi skal håndtere de mengder med søppel og avfall som verdens befolkning produserer den dag i dag. Dette problemet vil bare eskalere ettersom konsumet går opp, befolkningen øker og etter hvert som hver enkelt husholdning generer mer avfall. Samtidig ser vi at verden går mer og mer tom for viktige ikke-fornybare natur resurser. Det er ikke å ta feil av, forbrukervanene må endres og konsumet må ned.

Dette er nok ikke noe nyhet for de fleste av oss, vi har alle leste artikler om global oppvarming, klimafotavtrykk, «månelandingen» og bærekraftige tiltak. De fleste av oss ser mot regjeringen og nasjonale tiltak for å redde oss fra klodens totale kollaps og tenker at «lille jeg» kan ikke gjøre stort, eller «dette er allerede produsert, så da må jo noen bruke det likevel». Men kjernen i saken ligger i at etterspørsel = produksjon. Dersom vi forsetter å etterspør (som i å kjøpe) så fortsetter produksjonen. I tillegg vil alle små tiltak til sammen bli ganske store. Hvis flere enkelt personer gjør små tiltak i hverdagen vil dette utgjøre store mengder i den store sammenheng. De små tiltakene kan være så enkle som å investere i kvalitet (ikke ensbetydende med «designers») som vil vare mange år, bruke gjenbruksposer når en handler, velge å gå eller sykle en dag i stedet for å ta bilen, redusere matavfall, være mer bevisst på hvilke materialer en velger, ol. Vi i Forny har stor tiltro på at det er de små tingene man faktisk gjør som gir de store utslagene til slutt. Det er som min tidligere professor Harald Nils Røstvik ved UiS sa noe som dette; «Det er ikke spørsmål om Jorden vil overleve, Jorden vil bestå, men spørsmålet er om forholdene på jorden vil bestå som gjør det mulig for menneskeheten å overleve».

Av Trine Brimsøe

© vchal / Getty Images

Trine Brimsøe